Nasjonalparken

Forollhogna informasjonssenter

Forollhogna informasjonssenter åpnet 2011 og er lokalisert i flerbrukshuset Bunåva i Vingelen sentrum. Her kan besøkende i alle aldre få lære om natur og kultur i nasjonalparken og landskapsvernområdene gjennom en interaktiv utstilling. Tema i utstillingen er blant annet seterliv, villrein og biologisk mangfold. Her finnes et eget barnehjørne med bl.a. tegnebord og laftebyggesett.

For gjeldende åpningstider, se åpningstider for Bunåva kafe. Infosenteret har ikke egne ansatte.

Foto: Håkon Trønnes

Hva er en nasjonalparklandsby?

En nasjonalparklandsby skal tilby det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv, og være en naturlig innfallsport til den tilhørende nasjonalparken. Her skal både lokalbefolkning og besøkende få god informasjon om nasjonalparken. Landsbyen skal også tilby overnatting, servering og aktiviteter. 

Foreløpig er det bare fem nasjonalparklandsbyer i hele Norge. Disse er Geilo i Hol, Fossbergom i Lom kommune, Jondal i jondal kommune, Storslett i Nordreisa kommune og Vingelen i Tolga kommune.

Nasjonalparklandsby-prosjektet ble etablert i 2008 av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning, som et virkemiddel for økt verdiskaping i kommuner og bygder rundt våre store verneområder.

Vingelen ble valgt ut som en av fem nasjonalparklandsbyer i Norge på grunn av sine spesielle kvaliteter. Blant annet er Vingelen en av Norges best bevarte fjellbygder, med mange gamle og velholdte tømmerhus og gardstun.

Foto: Ingrid Eide

Nasjonalparken

Som nasjonalparklandsby er Vingelen en naturlig innfallsport til Forollhogna nasjonalpark. Forollhogna nasjonalpark er et sammenhengende og til dels urørt fjellområde med slake dalsider og runde, vennlige terrengformasjoner. Forollhogna er kjent for å ha de største villreinbukkene i Norge. Rundt parken ligger frodige daler med særpreget, vakkert kulturlandskap hvor det fortsatt drives aktiv seterdrift.

Spor etter mange kulturminner viser at fjellet har vært brukt av menneskene i dalførene helt tilbake til steinalderen. Flere spor viser samisk bosetting i området, både gjennom rester av boplasser, ofringsplasser og dyregraver for fangst av rein. Et stort antall dyregraver og fangstanlegg er registrerte, disse er tidsfestet helt tilbake til steinalderen.

Gamle ferdselsveger – middelalderveger og såkalte Pilgrimsveger over fjellet viser at den alminnelige ferdselen mellom dalførene gikk over fjellene i tidligere tider. Det var lettere å gå i fjellet enn nede i dalen, både av hensyn til elver, bekker og vegetasjon. Mange tufter etter slåttebuer ved enger og gressvokste myrer viser hvordan folk har utnyttet hvert et strå i utmarka for å skaffe nok vinterfór til dyrene sine.

I dag utnyttes området særlig som frodig fjellbeite, primært for sau, men også noe storfe. Jakt og fiske er fremdeles av vesentlig verdi for fastboende i dalførene rundt Forollhogna, om det ikke lenger er en nødvendighet for å overleve. 

Les mer om Forollhogna nasjonalpark på nasjonalparkstyrets nettsider

Forollhogna nasjonalpark. Foto: Erik Ydse